tirsdag 30. desember 2008

Mitt nye objekt

.











Jeg fikk et objekt i julegave. En liten engel, han er ikke særlig pen, og han ser ut som han egentlig skal klatre i noe. Han kommer nok ikke til å klatre mye her i huset - akkurat nå fungerer han som et objekt jeg flytter rundt på, og ser på fra ulike vinkler. "Tror du de visste hva du kom til å gjøre med den?", sa en av ungene, før hun svarte selv: "Ja, de gjorde nok det...".

Til slutt kommer han nok til å flytte permanent inn i en slags boks, limt fast sammen med andre små ting, men foreløpig er han mitt flyttbare objekt og fotomodell. Jeg liker ham på et vis, og da får det ikke hjelpe at en annen av ungene synes det ser ut som om jeg driver med uanstendige og ulovlige ting....

.

tirsdag 23. desember 2008

Juletegning

.


Jeg burde brukt mer tid på juleforberedelser i år, men, om ikke annet, jeg har i alle fall tegnet en juletegning. Denne damen inngår i noe jeg tror skal bli en stor serie med damer, der jeg kombinerer tegning med fargeblyanter og collage.
.

søndag 21. desember 2008

Med rød hette på...

.


Nei, det er ikke nissen. Dette er min versjon av Rødhette. Hun er ikke så veldig fornøyd, og hun er ikke sikker på om den ulvehistorien egentlig endte godt. Joda, bestemor ble reddet, men hun ble ikke akkurat friskere av å ha vært en tur nede i ulvemagen. Og hun trengte ikke mindre kaker og saft, akkurat.

Etter å ha gått til bestemors hus hver eneste dag i lang tid, fikk Rødhette nok - hun tok bestemors veske og reiste til byen. Noe av det første hun gjorde var å kjøpe nye sko. Siden hun hadde bodd i skogen i hele sitt liv, hadde hun alltid hatt fornuftige sko som tålte vekslende vær og underlag. Bestemors veske har hun beholdt for å minne seg selv på at hun aldri mer vil tilbake til skogen, hun liker asfalt og lukten av by.

Og hun jobber i organisasjonen "La ulven leve" - det er tross alt et utrydningstruet dyr vi snakker om....
.

lørdag 13. desember 2008

Lucia - med øynene på et fat

.



Det er hennes dag i dag, jenta som ofte blir avbildet med to øyne på et fat, her i Beccafumis versjon. Legenden sier at hun rev dem ut og gav dem til en mann som var så forelsket i øynene hennes. To nye, enda vakrere øyne, vokste ut, og Lucia ble i tillegg skytshelgen for de blinde.

Hun er forøvrig skytsehelgen for mange, på katolsk.no ramser de opp følgende:
Skytshelgen for Siracusa; for bønder, angrende prostituerte, glassmestere, kusker, syersker, salmakere, skreddere, vevere, knivsmeder, skrivere, notarer, vaktmestere og dørvoktere; i England forfattere, advokater, tjenerinner og dørselgere; for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet, blødninger, halsinfeksjoner og dysenteri

Særlig det med sjelelig blindhet er jeg litt svak for, jeg synes det er stilig at det er en egen helgen for det.

Ellers synes jeg Dagbladet gir en god framstilling av Lucia, og jeg rett og slett elsker overskriften "Torturert og dømt til bordell" - i ekte dagblad-stil får man en historisk hendelse til å se ut som en dagsaktuell og sensasjonell sak. Jeg er imponert, og ser for meg potensielle overskrifter som beskriver ulike historiske kvinner og menn.... Men det er en annen sak, en annen dag.
.

lørdag 29. november 2008

DTKs juleutstilling 2008

.

Juleutstilling 2008 med nåværende og tidligere elever fra Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, 29. og 30. november i Wøyen Mølle, Vangkroken 20, Vøyenenga.
Lørdag 10 - 17, søndag 12 - 16.
.

onsdag 26. november 2008

Atelier Gyllenhammar - nytt galleri i Tønsberg


Turid Gyllenhammar, tidligere elev ved DTK, åpner sitt Atelier Gyllenhammar for publikum lørdag 29.11. kl 12.00. Hun stiller ut sammen med noen av sine tidligere lærere, og hun tar sikte på å arrangere 4 - 6 ulike utstillinger i året.
.

tirsdag 25. november 2008

På tur med badeender og en annens sko...

.


OK - det er lov å være sur når man ønsker seg to chihuahuaer og blir avspist med to badeender. Da hjelper det ikke at endene er aldri så søte. Og når skoa man har på egentlig tilhører Sarah Palin og ikke ser ut til å være et klokt valg, de heller, er det lov å la munnen peke ned....
.

mandag 24. november 2008

DTKs Juleutstilling 2008

.

Til helgen er det klart for DTKs juleutstilling. Nytt av året er at den arrangeres utenfor skolen. Her deltar både nåværende og tidligere elever ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt.

29. og 30. november i Wøyen Mølle,
Vangkroken 20, Vøyenenga.
Lørdag 10 - 17, søndag 12 - 16.

.

søndag 16. november 2008

Å drukne i ord...

.

Eller å bade i dem, ordene. Jeg liker ikke å klippe i bøker, men av og til trenger jeg ordene, og det trengte jeg her. Teksten er hentet fra en bok av Thor Heyerdahl, dansk utgave, og denne sida handler blant annet om trepanering hos de innfødte. Ikke at det er viktig, og jeg slo bare opp på en side og klippet den ut før jeg hadde lest den, men det var litt spennende å lese om teoriene rundt det å bore hull i kraniet i det gamle Polynesia. Siden jeg har limt sida fast, aner jeg ikke hva som står på baksida, men det spiller ingen rolle, ikke her.

Forresten - det er ikke sant at jeg ikke liker å klippe i bøker, jeg har bare en overdreven respekt for bøker, men jeg likte klippingen, og jeg skal gjøre mer av det. Mye mer.
.

tirsdag 11. november 2008

På tur med måke, ikke snømann...

.


Her har jeg tegnet et barn som går tur med en måke. Jeg hadde ikke planlagt at det skulle være en måke der, jeg tenkte mer på en snømann, og at jeg skulle lage årets julekort. Det var bare det at snømannen gjorde det hele litt for klissete og søtt, derfor ble den bytta ut med en måke.

Resultatet er at det ikke ble det julekortet jeg hadde tenkt meg, men siden jeg er en elendig julekortsender, spiller det liten rolle - et lite bilde ble det, i alle fall.
.

søndag 9. november 2008

Jente med fiskearm

.

Når jeg ikke helt klarer å bestemme meg for hva jeg skal holde på med, får aldri figurene jeg lager armer - akkurat som om jeg overfører min manglende evne til å ta tak i ting over på motivet mitt. Når jeg ser tilbake på ting jeg har jobbet med de siste åra, er det et mønster, og det er litt morsomt å oppdage mønstre der man ikke tenkte at det var noe system. Og så er det litt merkelig å oppdage at man ikke har funnet mønstre før, særlig når man som jeg ofte sier at man jobber ganske sjølbiografisk.

Armer eller ikke armer, jeg tegner og tegner. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg liker best, det at det blir mange små tegninger som kan settes sammen til noe større, eller det at jeg har funnet ut hva den hvite fargeblyanten i skrinet er til....

Da jeg var liten, irriterte den meg alltid, den hvite fargeblyanten, det var på en måte meningsløst å putte en farge som ikke virka i esken, og jeg følte meg snytt av fargeblyantfabrikken og tenkte at de tok med den hvite for på en måte å snyte oss for en mer verdifull farge, en rødtone, for eksempel, eller enda en lilla. Nå kan jeg ikke få nok av den hvite.

Jeg prøver ut forskellige merker fargeblyanter for å sammenlikne hvordan de fester på papiret og for å finne ut hvilken jeg liker best å jobbe med. Og for første gang for meg ser jeg at den hvite fargeblyanten blir mindre enn de andre, og jeg tenker at de kunne vel hatt flere nyanser av hvitt i skrinet, de kunne for eksempel tatt bort en av alle disse grønne fargestiftene, eller en lilla.

Og det er morsomt, morsomt, og jeg tegner og tegner små figurer, den ene hvitere enn den andre....

fredag 7. november 2008

Jente som bader


Jeg fortsetter med gråpapirtegningene mine, og holder fortsatt på med klipperier innimellom. "Ikke rart at hun er trist, det er vanskelig å svømme uten armer", var en av kommentarene her i huset da denne lille jenta lå på bordet. Jeg hadde egentlig tenkt at hun skulle få en slags armer, men da den kommentaren kom, ombestemte jeg meg.

Jeg har jobbet mye med øyne i andre typer bilder, særlig har jeg brukt mange fotografier av glassøyne inn i hjernebildene mine, og øynene er fortsatt med, nå som fisker. Og de kommer sikkert til følge meg en stund - i alle fall klipper jeg ofte ut bilder av øyne for tida...
.

tirsdag 4. november 2008

Sneglegutt

.
Jeg fortsetter med å lage små tegninger, og jeg klipper og limer litt på dem også. I de tre årene jeg gikk på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, klippet og limte jeg lite, jeg hadde så mye motstand mot klipping og liming at en av lærerne mine sa en gang at jeg så ut som om jeg ble tvunget til å ta i noe ekkelt når jeg skulle jobbe med collage.

Nå tegner jeg. Og så klipper jeg noe som jeg limer på tegningen. Eller omvendt - det hender at jeg limer noe først, og tegner rundt. Og jeg liker det. Det er stille, det er flatt og det er lett å stable. Jeg tror at jeg av og til trenger noe som er lett å stable...

Og så lager jeg små historier. Alltid etterpå, jeg bestemmer aldri hvilken historie jeg skal lage, og jeg leiter ikke etter mening i det jeg holder på med. Men det oppstår ofte små historier likevel, eller minner, for egentlig lager jeg jo ting jeg kjenner til fra før, og jeg er ofte veldig selvopptatt og lar meg selv få en rolle i historien.

Denne lille gutten er ute og går tur med sneglen sin. Han har bare på hatt og gummistøvler. Jeg kjente den gutten. Han finnes ikke lenger, for han har blitt stor og har på klær når han går ut, men en gang var han liten og pleide å sole seg naken på parkeringsplassen, selv om det var april og ganske kaldt. Selv om han var naken på kroppen, hadde han alltid lue på når det var kaldt, og inn i lua puttet han det litt for lange bustete håret sitt, for han kunne godt være naken i april, men han orket ikke å fryse på hodet.

Han hadde ingen snegle i bånd. Hvis han hadde likt snegler, kunne han sikkert prøvd å ha en i bånd, han hadde sikkert likt å gå ved siden av sneglen sin når den skled bortover på slimet sitt, på vei til tur i skogen, eller på vei til parkeringsplassen for å sole seg... Naken. I april.
.

torsdag 23. oktober 2008

Om å lage et kjønnsorgan...

.


I Dagbladet kan man lese om diskusjonen rundt det svenske strikkede kjønnsorganet, laget av deez. Nå er ikke det å verken strikke eller hekle kjønnsorganer noe nytt i kunstverdenen, den tyske kunstneren Andrea Pritschow har for eksempel heklet hundrevis av peniser, noen er store skulpturer, andre er små nøkkelringer. En av favorittheklepenisene mine er denne, laget av Shannon Gerard, og her hjemme følger jeg med på Fr. Martinsens heklerier.

Det er i alle fall mange der ute som lager kjønnsorganer, helt uten at det blir diskusjoner av det, og man kan jo lure på om det har noe med kjønn å gjøre, om det å lage mannlige kjønnsorganer er mindre provoserende enn om man lager kvinnelige, eller om medlemmer av håndarbeidsforaene i cyberspace er mer pripne enn andre...

Alt oppstyret har i alle fall fått meg til å ta fram betongpenisen jeg lagde for noen år siden. Jeg synes forøvrig at betong er et fullstendig upassende materiale å lage en penis i - det er mulig at noen menn vil protestere, men for meg er betong et dødt materiale som ikke har noe med kropp å gjøre.

Tanken den gangen var å bruke forskjellige materialer for å se hvordan uttrykket ville forandre seg - det er stor forskjell på betong og silke, for eksempel. Det ble ikke noe av, av flere grunner, for det første begynte jeg på andre prosjekter, for det andre rota jeg bort penisen.

I alle fall, den gangen den var nystøpt, ringte min 12 årige datter rasende til meg og hylte i telefonen: "Mamma, det står en pikk på bordet. En P-I-K-K. Hvor ekkelt er det?" Akkurat da tror jeg hun hatet meg og prosjektene mine....

Reaksjonene fra den store datteren min, hun som da gikk siste året på videregående, var minst like interessant. Hun løfta penisen, kikka på den fra alle kanter, før hun sa: "Kjenner vi han?".

I alle fall, penisen er framme igjen. Den ligger svøpt i et teppe i en bananhengekøye (ja, det finnes bananhengekøyer). Og det morsomme er hun som var det lille, sinte barnet for fire år siden, nå kasta et blikk i hengekøya og sa: "Tøft, mamma, nesten litt sånn som Jesus-barnet".

Og for ordens skyld: jeg kjenner ikke modellen. Om noen skulle ønske kontakt med ham, er det han samme som var modell for kondomeriets penislys....
.

tirsdag 21. oktober 2008

Om størrelser på hjerner og kortvarige fornøyelser

.


Gå ned i format, sa jeg i forrige uke, og syntes at mine broderte hjerner på 30 x 40 cm var alt for store. Og dermed gikk jeg i gang med hjernetegninger, 60 x 80 cm, og jeg lurer på om de er for små... Jeg diskuterer med meg selv, mens jeg tegner hjerner som mest sannsynlig er for små... eller var de kanskje for store...?

Uansett, jeg tegner, og det er mye som havner i kategorien "arbeid pågår" om dagen. Jeg tegner selve hjernene, eller syr dem, men vet ikke helt hva jeg skal fylle dem med enda, så det venter jeg litt med. I mellomtiden bygger jeg opp et lite hjernelager som kanskje kan komme til nytte en gang, og hvis ikke, har det i alle fall vært ganske morsomt å holde på med dem.

Jeg tegner med sprittusj på gråpapir, billig papir kjøpt på Europris, egentlig kjøp til å dekke gulvet med da jeg skulle male et rom. Papiret nydelig å både se og ta på, selv om det nok er en kortvarig fornøyelse - det varer neppe inn i evigheten.

Men jeg har ingenting i mot kortvarige fornøyelser, noen av mine beste fornøyelser har vært kortvarige, så jeg fortsetter å klappe litt på papiret, og tegne på det, og bli litt svimmel av lukten av sprittusj, sånn at jeg må ta pause og blogge litt, eller drikke for mye kaffe, før jeg går tilbake til det som er under arbeid.
.

søndag 12. oktober 2008

Arbeid pågår - hjernebroderi


Den første av hjernene mine er montert. Den er ikke ferdig, for jeg har tenkt å sy små ting inn i den, og kanskje male litt - rett og slett lage collage på tekstil. Men den er brodert ferdig, og spent opp på blindramme. Og det erfarte jeg at jeg gjør alt for sjelden, det å spenne mine egne lerreter, dette var rustent og kronglete, men til slutt var den nå der.

Egentlig var det ikke hjerner jeg skulle brodere nå, jeg skulle lage en helt annen serie, men siden jeg lider av beslutningsvegring og ikke klarer å velge farge, lar jeg hjernene være en slags mellomarbeid. De passer i alle fall inn med både malerier og heklerier jeg har gjort før, og kan bli en del av en serie.

Jeg skal lage flere hjerner, og gjøre ferdig denne, men jeg tror jeg skal ned i format. Dette er 30 x 40 cm, og det blir litt for stort, synes jeg.
.

torsdag 18. september 2008

Peter Esdaile i Sandefjord Kunstforening

.


Da jeg gikk første året på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, hadde vi Peter Esdaile som gjestelærer i monotypi, og for meg er det litt spesielt å se utstillingen til en kunstner jeg har kjennskap til på en annen måte enn gjennom litteratur og utstillinger.

Peters hjemmeside kan man se flere av bildene hans, og etterhvert vil Sandefjord Kunstforening kanskje også oppdatere sin hjemmeside, sånn at man kan se hvor lenge utstillingen blir hengende, og at det ikke lenger er Karl Chilcott som stiller ut.
(En liten mail til kunstforeningen hjalp - siden er nå oppdatert, og det står, blant annet, at utstillingen varer fram til 5. oktober.)

Sandefjord Kunstforening har åpent onsdag - søndag kl 12 - 16.

Jeg har plassert min blogg i Sandefjordbloggportalen Bloggurat!
.

onsdag 17. september 2008

Med blanke ark og fargestifter...

.


Jeg rydda i skolesakene mine, og nederst i en eske fant jeg fargeblyantene mine. Det er mulig at den plutselige lysten til å tegne henger sammen med ryddingen: det er vanskelig å rydde og tegne samtidig. I alle fall har jeg begynt på små tegninger, tegnet på grått papir, med blyant og fargeblyanter.


Med tanke på at jeg egentlig ikke tegner, var det overraskende morsomt, og jeg tror jeg kommer til å lage flere små tegninger etterhvert.
.

mandag 15. september 2008

Det var en gang - Krakamarken

.
Sommeren 1997 var jeg på Krakamarken Naturkunstpark utenfor Randers. Alle kunstverkene var laget av naturmaterialer, og en del av konseptet var nettopp det å se endring når årstidene endret seg, og forvitringen som skjedde, både med verkene i seg selv og naturen rundt dem.

Billedhuggeren Jørn Rønnau stod bak ideen om Krakamarken, og han har også laget en bok om det. Kunsten er skapt på stedet, av råvarer fra naturen, og verkene forholdt seg til naturens krefter.


På det interaktive kartet kan man se hvordan det så ut på Krakamarken - for det finnes dessverre ikke mer. Et av verkene som fascinerte meg, var japaneren Kimio Tsuchiyas brente tre og steinen med inskripsjonen "I am still alive".

Krakamarkens side finner man følgende sitat: "Ikke blot er det en stor oplevelse, der venter gæsten. Jeg er overbevist om at det er et sted, man vil vende tilbage til. Danmark er blevet rigere." -Kunstkritiker C. F. Garde, Århus Stiftstidende



Hadde Krakamarken fortsatt eksistert, er jeg ikke i tvil om at jeg ville reist tilbake. Og dessverre tror jeg Danmark ble fattigere da Krakamarken ikke var der mere.
.

tirsdag 9. september 2008

Jeg kom til å tenke på Meret Becker...



... og jeg har tenkt ganske mye på henne de siste dagene. Jeg vet hvordan hun kom inn i hodet mitt: i min mp3 spiller bor Einstürzende Neubauten for tida, jeg hører på "Alles wieder offen", og den har ingen ting med Meret Becker å gjøre, men det har Stella Maris, som hun gjorde sammen med Neubauten en gang på 1990-tallet.

Helt uten å være i min mp3-spiller har den sneket seg inn i hodet mitt, og jeg tenker at jeg vil høre mer av Meret Becker, og det har jeg tenkt med ujevne mellomrom i mange år, uten at jeg har gjort noe med det.

Og jeg tenker at en annen grunn til at jeg tenker på Meret Becker, er at jeg akkurat har sett filmen "Mein Führer - Die wirklich wahrste Wahrheit über Adolf Hitler", der Becker spiller sekretær.

Og jeg tenker at denne gangen skal jeg gjøre alvor av det, jeg skal finne ut mer om Meret Becker, men ikke akkurat nå - akkurat nå skal jeg høre "Stella Maris" enda en gang.
.

fredag 5. september 2008

Dobbel ukunst



Det finnes de som mener at hekling ikke er kunst nok. Andre mener at blomster ikke er kunst nok. Jeg hekler blomster for tida, og bedriver en slags dobbel ukunst.

Foreløpig prøver jeg meg fram, både når det gjelder materialer og montering, og jeg jobber smått og sakte. Tanken er at jeg etterhvert skal opp i størrelse, om jeg får dette til å fungere både når det gjelder det form og format.

Annelene jobber også med blomster og tråder, hun er mest opptatt av å dissekere dem akkurat nå. Og jeg synes det er fint å kjenne en jeg kan bedrive ukunst med....
.

onsdag 27. august 2008

Å rydde seg et rom eller hekle seg en hjerne...

.

Etter å ha gått tre år på kunstskole, er det mye som må ryddes opp i - og jeg snakker ikke om tanker og følelser og sånt, jeg snakker om helt konkrete roteting på arbeidsrommet mitt. Skolesakene mine må ryddes på plass på arbeidsplassen, og ting må sorteres og settes i system sånn at jeg vet hvor det er når jeg trenger det - i alle fall må jeg ha en anelse om hvor ting er, og selv om jeg innser at så veldig ryddig blir jeg ikke, så skjønner jeg at jeg trenger et slags system i kaoset.

Mulig at det er fordi jeg er redd for mer kaos at jeg jobber med små ting om dagen, små ting som lett lar seg rydde bort. Jeg hekler. Som her, denne hjerneaktige tingen jeg har heklet. Idéen fikk jeg hos Annelene, som jeg har gått på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt med, og hatt utstilling sammen med.

Annelene jobber også med tekstil, og hun har noen betraktninger rundt strikking og kunst på bloggen sin, som jeg synes det er verdt å lese.
.

torsdag 21. august 2008

Jeg har kjøpt en hjerne...

.

.
Riktignok er det en puslespillhjerne, men likevel, det er en hjerne. Jeg kjøpte den tidlig i sommer, men har enda ikke tatt den ut av esken - den skal få ligge i esken sin til jeg helt sikkert vet hva jeg skal bruke den til.

Og selv om jeg gleder meg over den kjempefine hjernen min, angrer jeg litt på at jeg ikke kjøpte flere, jeg burde jo kjent meg selv så godt at jeg visste at det ikke ville holde med bare én...

Og jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte den helt ekte hjernen jeg fant hos en slakter i Delft, jeg tror jeg ville likt å både dissekert og fotografert den, selv om jeg ikke hadde tid, og jeg var turist, og ikke hadde med meg dissekeringsutstyr, jeg hadde jo kamera, og man klarer alltid å presse inn tid til det man virkelig har lyst til.

Men i alle fall - jeg har en hjerne - den er min, og den ligger fin og ny i esken sin og bare venter på at jeg skal ta den i bruk. Og det er jo noe.
.

onsdag 6. august 2008

Chihuahuaer i Theresesgate

.
Det er chihuahuaer som er mitt bidrag til gruppeutstillingen til (parentes) i Galleriet i Theresesgate. Mine hunder i vinduet ser ut til å appellere særlig til små mennesker - og det liker jeg godt.




Ellers er det morsomt å se hundene montert på en ny måte, mer luft gir et helt annet inntrykk enn det tette opphenget jeg har brukt før.




Utstillingen er åpen hver dag til og med 10. august, fra kl 13 - 18.

.

mandag 4. august 2008

Når det blir mange av noe...

.



Det skjer noe med ting når du får mange av dem. Ting som er små og ufarlige i utgangspunktet, kan se truende og farlig ut bare det blir mange nok. I går gikk jeg forbi min veldig store sommerfuglbusk og viftet bort sommerfugler som fløy i ansiktet mitt.

Da kom jeg til å tenke på Carlos Amorales og hans installasjon "Black Cloud" som består av mange, mange, sorte papirsommerfugler.

Og selv om ikke dette er verdens beste video, får man likevel et inntrykk av sommerfuglene installert i et rom.



.

torsdag 31. juli 2008

(parentes) i Galleriet i Theresesgate 5, Oslo


2. – 10. august viser gruppa (parentes) utstillingen komma i Galleriet i Theresesgate 5., Oslo. Gruppa består av tre kunstnere som alle er utdannet ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, og som samarbeider om sideprosjektet (parentes) ved siden av eget kunstnerisk arbeid. Dette er deres første utstilling i en serie på tre, den bærer da også navnet komma, for å si at det kommer mer senere.

Denne første utstillingen har verken felles tema eller felles uttrykk – fellesnevneren er skolen de har sin bakgrunn fra, og lysten til å jobbe sammen. Annelene (Engebretsen) Evensen, Oslo, bidrar med tegninger, Kari (Venås) Angvik, Bærum, viser digitale trykk, og Vigdis (Elisabeth) Løbach, Sandefjord, stiller ut akrylmaleri og tekstil.

Utstillingen er åpen 13. – 18. hver dag fra 2. – 10. august.

onsdag 30. juli 2008

Om Ping Pong, taksidermi og å skrive seg bort...

.




Noen ting fascinerer meg veldig. Utstoppa dyr, for eksempel, de fascinerer meg. Ikke bare det utstoppa dyret, men alle historiene man kan lage, og settingen der dyret befinner seg.

Noen ganger ser man dyr som ble stoppa ut for lenge siden, og derfor er litt slitt - her jeg bor har vi for eksempel et museum med flere utstoppa dyr der stoppen kommer litt ut i sømmene, og det ser ut som om noen har spist litt på dem. Når jeg er der, tenker jeg at jeg er på et museumsmusem, som viser hvordan man gjorde det i gamle dager, før man laget modellene i plast og andre syntetiske materialer. Og jeg tenker at det egentlig er veldig hyggelig at et museum beholder de gamle, slitte modellene også, samtidig som det er bra at man ikke dreper dyr bare for å putte dem i glassmontre lenger.

Det er ikke alltid man vet så mye om dyret man ser på, det døde dyret som ser på deg med glassøynene sine. Men noen ganger får man mer informasjon enn man vil. Vi var f.eks. på naturhistorisk museum i Gøteborg for noen år siden - omdøpt av ungene vi hadde med til dyreplagermuseet. Der hadde de en kjempestor samling av dyr, og de fleste hadde skilt av typen "Kjempesøt grevlingunge, to timer gammel" og "Bambi, to dager". OK - ikke akkurat de ordene, men den type informasjon. Vi trengte ikke å vite det, vi trengte ikke å se for oss dyremammaen som ble igjen etter at noen tok fra henne ungen. - Av en eller annen grunn ble ungene mer opprørte av de utstoppa dyrebabyene enn av de siamesiske mennesketvillingene som lå på et stort glass, men det er en annen historie.

Jeg har av og til vært hjemme hos noen som har hatt utstoppa dyr. Tanta til moren min hadde røyskatt, rev, diverse fugler og andre små dyr stående rundt i huset sitt. Litt skummelt var det med alle øynene som så på meg, men mest spennende. Jeg vet ikke om det var hun eller mannen hennes som drev med taksidermi på fritida, men dyrene så i alle fall bra ut.

Det er det ikke alltid de gjør, de utstoppa dyrene man ser hjemme hos folk. Men det er vel med det som med andre ting: hvis ungen din kommer hjem og har laga noe til deg, så setter du det fram, ikke sant? Selv om det ene beinet har en litt merkelig vinkel og hauken ser mer ut som ei høne. Og selv om ungen din er voksen. Jeg tipper at det tar lang tid å bli en god taksidermist.

I en bruktbutikk jeg var i Delft i Nederland lå det en utstoppa katt i en stol i vinduet. Den var nok ikke prega av verdens beste håndverk, men den så snill ut. Jeg tenkte at noen hadde vært veldig, veldig glad i katten sin, og ikke klart å gi slipp på den. Jeg angrer bittelitt på at jeg ikke kjøpte den katten.

Litt morsomt å vite for de av oss som samler på kunnskap man strengt tatt ikke trenger, er at Norge er det eneste landet i Europa som har en offentlig utdanning i faget som kan gi fagbrev. Ikke at det finnes en taksidermistskole, man må gå i lære i tre år, men like fullt: det er en godkjent utdanning.

Det jeg egentlig skulle si noe om, var utstillingen jeg var på tidligere i sommer, i Brandts kunsthaller. Det var utstillingen "Ping pong" av den kinesiske kunstneren Huang Yong Ping. Utstillingen var på Astrup Fernley før den kom til Brandts, men som i fjor måtte jeg til Danmark for å se en utstilling som hadde vært i Norge før. Siden jeg har skrevet meg helt bort, skal ikke jeg si noe om denne utstillingen, det går jo an å lese Brandts egen omtale hvis man vil vite noe om den. Jeg skal si så mye som at jeg lot meg fascinere, og så lurte jeg veldig på hvordan de hadde fått elefanten inn i rommet. Det fikk jeg svar på i et videoklipp fra TV2/Fyn.

Pings utstilling er mye, mye mer enn en utstoppa elefant - jeg tenker at jeg gjerne vil se flere av hans installasjoner seinere, om jeg får mulighet til det - motsetningene mellom øst/vest og mangel på dialog og samhandling er temaer Ping belyser på en måte som får meg til tenke, og i installasjonene bor det mange fortellinger jeg ennå ikke har oppdaget.
.

fredag 18. juli 2008

Sommerutstilling på Atelier Grindevad


Fram til 24. august holder Bibbi Møllhausen sitt atelier og galleri på Nøtterøy åpent hver lørdag og søndag kl 12 - 17. Denne sommerens utstillere er seks kunstnere uteksaminert ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, samt skolens rektor. Disse er Turid Gyllenhammar, Nina Hagelid, Lilleba Jahren, Vigdis Løbach, Bibbi Møllhausen, Elisabeth Skovli-Næss og Julio da Silva.

Mitt bidrag til utstillingen er soldatene som jeg også hadde på avgangsutstillingen i Bærum Kulturhus.

Atelier Grindevad, Torødvn. 164, Nøtterøy Tel: +47 47878426 (Bibbi Møllhausen)

torsdag 10. juli 2008

Rødt hår på utstilling

.





Rødt hår i befolkningen kan komme til å forsvinne, leste den nederlandske fotokunstneren Hanne van der Woude i en avis. Takk og lov for at hun leste den artikkelen, for det satte i gang en spennende prossess som har ført til boka og utstillingen "MC1R -Natuurlijk rood haar". Jeg så denne utstillingen på Fotomuseet i den Haag, og likte den veldig godt.

De rødhårete modellene er satt inn i det nederlandske landskapet, og det røde håret forsterker de grønne omgivelsene - en helt spesiell glød oppstår, og alt blir veldig levende og fylt av bevegelse.

Ustillingen er tatt ned, men det er mulig å bestille boka fra kunstnerens hjemmeside

.

torsdag 26. juni 2008

Hunder og sånn

.


Jeg har hengt opp flere av hundebildene mine, både chihuahuaer og bullterriere i den bittelille såpebutikken min i Sandefjord. Der, hos "Skum - såper og sånn" i Bakgården, kommer de til å henge i hele sommer. Det er rart å se dem hengt opp i en helt annen sammenheng enn det jeg er vant til å se, særlig chihuahuaene, men også bullterrierne, som til nå bare har vært hjemme på arbeidsrommet mitt. "Skum" har åpent hver fredag og lørdag.
.

mandag 16. juni 2008

Å se på unger som ser....






Jeg er ikke så veldig glad i å snakke om tingene jeg holder på med, i alle fall ikke om det innebærer å si noe om hva jeg tenkte og følte da jeg laget det - som betrakter liker jeg best å få se på ting i fred, og å la verket få sin egen mening uten at kunstneren legger føringer for hva jeg skal se - sånn vil jeg aller helst at man skal betrakte mine ting også.

Da jeg studerte historie hadde jeg en flott gammel foreleser, Torfinn Tobiassen, som en gang fikk spørsmål fra en av mine medstudenter om hva forfatteren av et skrift fra 1300-tallet egentlig mente. Foreleseren min svarte at han ganske ofte likte å lese det som stod der først, før han leita etter noe mer. "Jeg pleier nå helst å lese det som står der", sa han. Akkurat det har jeg aldri glemt.

Jeg har sittet på mange forelesninger og hørt medstudenter tolke inn sine egne historier, kunnskaper og fordommer i bilder. Og det er klart at det er lett for oss å gjøre akkurat det. Når noen gjør det med ting jeg har skapt, kjennes det av og til helt feil ut for meg. I sånne sammenhenger tenker jeg ofte på Torfinn Tobiassen...

En av tingene jeg liker godt med unger, er at de ofte møter ting på en måte jeg skjønner noe av. Sånn som disse guttene, som stoppa opp foran hjernene mine, og så det som for meg er helt åpenbart - at dette handler om å finne veien og om labyrinter, og mon tro om hunden skal til øyet, eller om den skal til hustegningen? De satt der lenge, først to, så kom de andre etterpå. De laget historier, og diskuterte. Og jeg var så heldig at jeg fikk lytte. Og jeg var så heldig at det var mine ting de valgte å stoppe så lenge ved....

.

lørdag 14. juni 2008

Hundre hunder

.




Fram til for få dager siden lå de over hundre hundene jeg har malt i hauger. Nå er de montert på vegg og er en del av min aller siste utstilling ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, Åpen skole som pågår denne helgen.

Her er de montert ti både i bredden og i høyden, det var det som passet best til den veggen jeg hadde tilgjengelig. Når man ser chihuahuaene en og en er de ganske søte og uskyldige. Sammen blir de litt mer insektsaktige, som om de står klare til å krype og kravle over det som kommer i deres vei. Hver av dem måler 20 x 20 cm, tilsammen fyller de ca 220 x 220 cm.

For meg, som har jobbet med dem ganske lenge, var det fint å endelig få se dem samlet, og jeg gleder meg til å montere dem på andre måter, i andre rom. Nå henger de i en smal gang, og er det første man ser når man åpner ei dør - det er mektig og overraskende. Dessverre fører døra og den smale gangen til at fotoforholda er elendige, i alle fall for en som ikke har brukt kunstutdanninga si til å spesialisere seg på foto...

.

mandag 9. juni 2008

Bittesmå mennesker og snegler som kunst






Jeg lar meg veldig lett fascinere av små ting. Bittesmå gravemaskiner, for eksempel, en dag vil jeg sitte i en bitteliten gravemaskin bare for å lage hull i verden. Og små mennesker og dyr - det er ikke helt uten grunn at miniatyrsoldater og chihuahuaer er noe jeg har jobbet mye med i mine år ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt.

En som virkelig fascinerer meg i måten å jobbe med miniatyrer på, er Slinkachu med sitt prosjekt Little People. Små miniatyrer blir malt og satt ut i verden. De miniatyrene har jeg fulgt med på en stund, men det var ikke før nylig jeg ble klar over Slinkachus snegleprosjekt - "Inner City Snail - a slow moving street art project."

Og som han sier på siden sin: No snails were harmed, they just had their homes vandalised.

Flere miniatyrer kan du se her.

.

lørdag 7. juni 2008

Åpen skole på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt



Torsdag 12., samt lørdag 14. og søndag 15. juni, er det igjen klart for åpen skole ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum.

For meg er det den siste skoleutstillingen jeg skal delta på, mine tre år ved skolen er straks over. Onsdag hengte jeg 100 chihuahuaer på veggen - det var rart og fint å se dem samla for første gang.

Nå gjenstår det finpuss på veggen og rydding på plassen min - de som kjenner meg skjønner at jeg har en stor jobb foran meg til uka...

Dersom noen vurderer et annerledes skoleår til neste år, for eksempel på en kunstskole, er dette en fin anledning til å se hvor variert vi jobber ved dtk, og å høre litt om skolen fra nåværende elever.

Velkommen til åpen skole!

onsdag 4. juni 2008

Kari Angvik


Fram til jul gikk jeg sammen med Kari Angvik på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, der vi satt på samme rom. I desember var hun ferdig med sine tre år ved skolen, og jeg må innrømme at jeg syntes det var veldig trist da hun sluttet.

Nå har Kari fått seg en blogg, der man kan se noen av hennes arbeider, blant annet dette CoBrA-inspirerte bildet.

.

mandag 2. juni 2008

En kvadratmeter chihuahua


Det nærmer seg veldig slutten på mine tre år ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt. Med åpningen av avgangsutstillingen i forrige uke, snek det seg en liten tomhet inn i hodet mitt; hva nå? Etter å ha jobbet intenst mot noe, ble det bare helt rolig. Soldatinstallasjonen min er nok helt ferdig, etter over et års arbeid og modning.

Det som ikke er helt ferdig, er chihuahuaene - selv om de nok også nærmer seg en avslutning. Jeg har malt over hundre av dem i 20 x 20 cm størrelse, og flere samlet i ruter på store lerreter, der hver rute og hund fortsatt var 20 x 20 cm. Nå har jeg også prøvd å gå opp i format, og har malt noen på 1 x 1 meters lerreter.

En kvadratmeter chihuahua er ganske mye hund, og noe som i utgangspunktet er smått og søtt får et monsteraktig preg. Akkurat det er ganske fascinerende, så det blir nok noen flere hunder før jeg gir meg.

Så får vi se - det er mange dyr i arken, og mange små ting jeg kan samle på ...

.