Mange hunder små....

blir til noe større.

I det siste har jeg nesten bare jobba i små formater, og jeg tenkte at jeg vil prøve å jobbe større. Mulig at det ble for skummelt for meg - så jeg juksa litt og delte lerretet mitt opp i ruter på 20 x 20 cm, og malte inn de vanlige chihuahuaene. Egentlig er det vel riktig å si den chihuahuaen, siden det stort sett er den samme hele tiden.

Jeg har ennå ikke bestemt hva som er opp og hva som er ned, det er ikke så viktig heller, dette bildet kan sees fra alle kanter.

Det minner meg litt om en plastikkdings jeg hadde da jeg var liten, en slags ramme med tallbrikker inni, og en ledig plass. Så var det å flytte rundt på brikkene og få det hele til å gå opp. Noe det aldri gjorde på min ramme, ikke før jeg plukka ut alle talla og banka dem inn igjen.

Ellers holder jeg på med denne hunden på 20 x 20 lerreter også, tanken er at jeg skal lage 150 stykker, og sette de sammen til et bilde på 3 x 2 meter. Foreløpig har jeg 29 ferdige, så det er langt igjen. Og det kan jo tenkes at jeg kommer fram til at 2 x 2 meter ikke er så verst, det heller.

Flere heklerier

Jeg fortsetter å hekle små, små former, som jeg så setter sammen.

Jeg skal lage en serie på 8 forskjelllige former, som jeg foreløig skal montere i dype hvite rammer. Grunnen til at jeg har valgt 8, har en praktisk forklaring: for mange år siden kom jeg over et knakende godt tilbud på rammene jeg bruker - ramma var på en måte et slags titteskap med klær som hang på ei snor, ikke særlig fine, men rammene hadde potensiale. I butikken hadde de 8, og de kjøpte jeg.

De har ligget og tatt plass, og venta på at jeg skulle begynne å hekle disse formene mine, som mest av alt minner meg om noe som passer til å vokse under vann.

Prøvetrykk

Jeg har lenge vært opptatt av trykk, og jeg har etterhvert trykket mange foto på lerret, og jeg har spesielt vært opptatt av det jeg ser ut av vinduet når jeg kjører tog, altså reise/bevegelse, eller søppel.

Når jeg nå hadde lyst til å prøve samme trykkemetode på metall, var det verken reise eller søppel som ble motivet: som vanlig når jeg skal prøve noe nytt, ble det et babybilde av sønnen min, som flere ganger før.

Trykket er lite, ca 10 x 12 cm, men det er som sagt en prøve, og jeg tror nok jeg må lage ganske mange små før jeg våger meg på noe større - det vil nok ta tid å bli kjent med både underlag og tørketid.
Jeg ser for meg flere ulike motiver jeg kan jobbe med, og flere ulike typer underlag, og også flere måter å overflatebehandle motivene på - på mitt arbeidsrom venter både polyester og epoxy.

Og jeg tenker at denne vinterferien muligens er i korteste laget....

Det tekstile. Det taktile.

En gang skal jeg hekle en installasjon, eller kanskje flere. Jeg jobber med ulike former, jeg hekler i tynt garn, med tynn nål. En gang skal jeg lage store former.

Siden jeg bruker like lang tid på å hekle en liten organisme som en stor, kunne jeg sånn sett starta med en gang, det er bare det at jeg ikke helt vet hvor jeg vil hen enda, og da er det greit med små ting for å prøve ut formene.

I mitt litt rotete liv kan små hekla ting lett forsvinne, det er derfor jeg monterer dem i små (20 x 20 cm) dype rammer, rett og slett for å vite hvor de er til en hver tid.

Sønnen min mener at det jeg hekler for tiden minner om bakterier, og små orgarnismer kan lett forsvinne hvis man ikke fanger de i glass og ramme.

Vanligvis er jeg ikke så veldig glad i glass heller, men jeg er enda mindre glad i støv, og det er ikke lett å holde ting av bomullsgarn reint hvis det er limt fast i noe og befinner seg ute i det fri.

Sånn sett blir overskriften "det taktile" noe misvisende, men det er et fint ord som får meg til å smile, og om jeg en gang bestemmer meg for å slippe disse formene fri, blir de taktile egenskapene igjen åpenbare.

Fått det på hjernen...

Det er det den handler om, denne bildeserien min som akkurat nå henger på arbeidsplassen min på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum. Denne helga er det åpen skole (invitasjonen ligger i en bloggpost fra noen dager siden), og hjernebildene er noe av det jeg stiller ut.

Inne i alle hjernene er det tekst, og all tekst er henta fra musikk jeg har hørt på denne høsten. Jeg har ofte musikk rett i øra, for det første liker jeg å høre musikk, og for det andre liker jeg å stenge andre lyder ute.

Alle tekstutdragene er henta fra musikk som en eller annen gang har befunnet seg inne i min mp3-spiller, og selv om noe av det har festa seg mer enn andre ting, er det i alle fall ting jeg har valgt selv, det er lyd jeg kan tåle å ha på hjernen.

Verre er det med den musikken som man av og til ikke kan få ut av hodet igjen, og som man ikke har valgt selv. Ting man ellers aldri ville hørt, og som man plutselig oppdager at man sitter på bussen og nynner på. Ofte er det melodier fra reklame, eller fra barne-TV. Byggmester Bob har i perioder vært en plage for meg, det samme har Noddy (jeg hater Noddy, hater!) og Andungen Kvakk-Kvakk.

Det aller verste jeg noen gang har opplevd å få på hjernen, var "Det går likar no". Det var så ille og varte i mange uker, jeg har skrevet om det før, og jeg må ærlig innrømme at bare å nevne det nå, gjør meg engstelig for tilbakefall. Og at ondt skal ondt fordrive er til liten trøst når man vanskelig kan tenke seg noe verre.

Men altså; hjernebildene mine, som på sin måte også har befunnet seg i min hjerne en stund, gjør det ikke lenger. De fleste henger på veggen, og de er ferdige, i alle fall for denne gangen. Så kan det jo hende at noe annet fester seg på hjernen etterhvert - det gjør gjerne det. Men akkurat nå henger de på plassen sin, og jeg kan se på dem uten å tenke at jeg bare må lage en til, eller at det er flere ord jeg bare må plassere. Det er godt. Og det er godt at det er helt stille inne i hodet mitt - ingen plagsomme barne-TV stemmer lager bakgrunnsstøy eller får meg til å nynne i butikken. Det er nesten så jeg våger å påstå at det går likar no...

I need a scapegoat now...

Det står det sånn cirka midt i denne hjernen. Ordene er hentet fra en tekst av Modest Mouse, og hvis man kikker nærmere inn i hjernene mine, ser man at all teksten er henta fra musikk, og først og fremst fra den musikken jeg har hatt på øret i høst.

Her er Nick Cave, Lou Reed, Tegan og Sarah, Eels, Modest Mouse, og så videre, og så videre. Nå er det ikke så viktig hva som står der - i utgangspunktet var det bildet av teksten, det grafiske, som var det sentrale. Men etterhvert som det ble et mønster i hvor jeg hentet ordene fra, må jeg innrømme at det ble litt viktig likevel - det er ikke morsomt å ha en tekst på veggen som noen mener er et uttrykk for en umoden og dårlig musikksmak...

På den annen side: om noen skal beskylde meg for å ha dårlige tekstreferanser, må de kjenne det jeg refererer til, og det flommer ikke akkurat over av listetopper her. Det er nok heller sånn at dersom noen kjenner igjen et tekstutdrag, er det fordi vi liker noe av det samme.

Nå skulle ikke dette handle om musikk. Det skulle handle om at hjerneserien så og si er ferdig, den henger ferdig montert og er klar for åpen skole.

Og det skulle handle om åpen skole, som er til helgen - åpningstidene står i den forrige bloggposten.

Og så skulle det handle om den litt tomme følelsen som oppstår når noe er ferdig, og at man kanskje bare har lyst til å fortsette med akkurat det samme, som, selv om det har blitt kjedelig, også er trygt og kjent. Og det skulle vel handle om at akkurat da, når den følelsen kommer, er det viktig å bevege seg mot noe annet, noe som gjør at man oppdager nye ting, og ser at verden ikke er helt den samme hele tida. Og at akkurat når man står der og skal velge, er det både skummelt og spennende på en gang. Mest skummelt. Og mest spennende.

Og hvis jeg skulle komme til å velge feil, kan jeg skylde på tetonene - alle kan trenge en syndebukk en gang i blant.

Det Tverrfaglige Kunstinstitutt - åpen skole

Neste helg er det igjen tid for åpen skole på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt på Haslum i Bærum. På utstillingen vil man se et utvalg av hva elevene har jobbet med dette skoleåret, både ferdige arbeider og arbeid som fortsatt er i en prosess. Mange av verkene er til salgs, så denne helgen er det mulig å skaffe seg kunst til "skolepris".

Hvit hund med variasjoner...

Egentlig er jeg i innspurten på skolen - det er bare et halvt år til jeg er ferdig på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt. Så egentlig jobber jeg med fotoprosjektet mitt. Og hjernebildene mine. Og litt skulptur. Egentlig. Egentlig har jeg problemer med å velge akkurat nå, så derfor har jeg malt en hund. Enda en hund. En pausehund, sånn at jeg slipper å velge, og slipper å tenke på at dette skoleåret går alt for fort....