Om å installere seg selv...

Jeg kjenner en installasjon. Plutselig en dag så jeg ham der på en nettside, naken, blødende og pakket inn som et kjøttstykke. Nå skal det sies at Thomas gjør dette fordi han har en sak å fronte; han er dyreverner og vegetarianer. Men likevel: jeg kjenner et kunstverk, jeg kjenner en installasjon.

.

Kjempestore babyer og små, små soldater

På avgangsutstillingen til DTK i Bærum Kulturhus, er mitt verk, "Frihet i en liten eske", plassert i tre glassmontre mellom Nina Hagelids kjempebabyer.

Det var ganske interessant å se, da vi oppdaget hvor stor kontrasten egentlig ble: soldater, som vanligvis forbindes med makt og krig , plassert mellom det vi forbinder med noe uskyldig som må beskyttes og tas vare på.

Jeg hadde ikke tenkt så mye på akkurat det på forhånd, men det er morsomt å observere hvor mye konteksten betyr for hva man kan lese inn i det man ser.

Velkommen til DTKs avgangsutstilling

Frihet i en liten eske

I hele fjor jobbet jeg mye med å putte ting i esker. Nå, i innspurten av tredje år ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, gjør jeg det igjen. Mulig at dette er min måte å rydde på - vanligvis er det mange løse tanker og ting rundt meg - limt fast i esker blir det mye mer klart og ordentlig.

Jeg har planer om å jobbe med mye større esker, og da blir det nok litt rotete og kaotisk igjen, tenker jeg, men akkurat nå er det disse små eskene som gjelder, det er de jeg skal delta med på avgangsutstillingen i Bærum Kulturhus.

"Frihet i en liten eske" består av små treesker med leketøyssoldater oppstilt på ulike måter, denne gang i glassmontre, og med tekst som tilsynelatende er meningsløs i sammenhengen. Det mest absurde og meningsløse er likevel soldatene i seg selv, og at de er laget for at barn skal leke med dem. Jeg har ellers sagt en del om soldatene mine tidligere.

Utstillingen i Bærum Kulturhus henger fra 28. mai til 27. juni.

Pippip Ferner på Galleri Elenor

Fra 15. mai til og med 1. juni kan Pippip Ferners utstilling "Trynefaktor" oppleves på Galleri Elenor i Kirkeveien 50, Oslo.

Her er hva som står om utstillingen på galleriets egen side:

"Pippip Ferner stiller ut for andre gang hos Galleri Elenor. Som utstillingens tittel antyder, er dette en serie bilder av “tryner”, tilhørende både dyr og mennesker. Tryner som gir assosiasjoner til alt fra frustrasjon og aggresjon til usikkerhet og sukkersøt kjærlighet.

Men stemmer disse assosiasjonene? Hva forteller ansikter? Sier de noe som helst om hva som befinner seg bak? Hva er det ansiktet skjuler? Det er det som er det interessante. Denne kombinasjonen av det vi ser og det vi ikke ser, og som intuitivt gjør til at vi danner oss opp en mening om det/den vi betrakter.

Kan vitenskapelige dyrefakta, som at øynene til byttedyr oftest sitter på siden av hodet mens predatorenes øyne gjerne er plassert foran, overføres til oss mennesker?

Er en ku med store øyne mer troverdig enn en ulv?

Bildene til Pippip Ferner kretser rundt disse temaene. De viser ikke virkelighetens mennesker eller dyr, selv om disse utgjør utgangspunktet.

Eller er det rett og slett selvportretter?

Tilnærmingen er en kombinasjon av det abstrakte og det figurative. Hun søker bevisst et forenklet og tildels naivt formspråk.

Pippip Ferner maler med akryl på lerret, små og store formater.

Priser fra 3 – 30 000,-"

Samtidig viser Gunilla Holm Platou utstillingen "Landsbyvår" i samme galleri.

Åpningstider Galleri Elenor: onsd. – fred. 14 – 18:00 lørd. 12 – 16:00 sønd. 13 – 16:00

Julio da Silva og Rus Mesic: House of Hades

Mine to lærere fra Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum har akkurat nå utstillingen "House of Hades" i Galleri F-15 på Jeløya utenfor Moss. Som nevnt i forrige innlegg har mai vært syk og travel, så jeg har ikke fått sett denne utstillingen enda, men jeg har både sett og skrevet om dem før, i Galleri BOA, og jeg har lest hva Ellen Ringstad skriver i sin blogg, hun har også mange bilder med, så jeg har store forventninger til denne utstillingen.

Galleri F-15 skriver:
"Både Julio da Silva og Rus Mesic har bodd mange år i Norge. De kom hit av de gamle årsakene; kjærlighet og krig. Julio da Silva er opprinnelig fra Portugal og har utdannelse i litteratur og billedkunst fra Lisboa. Han kom til Norge i 1995 for å gifte seg. Rus Mesic er fra Bosnia og har sin utdannelse fra Akademiet i Sarajevo. Han kom til Norge som flyktning i 1993. Til tross for tilsynelatende så forskjellige utgangspunkt har disse to kunstnerne lenge stilt ut sammen og har utviklet et vennskap som strekker seg lengre enn det rent faglige.
Fra gammelt av har både Portugal og Bosnia en sterk muslimsk tradisjon. Billedspråket i Portugal er sterkt preget av ornamentikk, og en vesentlig del av kulturarven er knyttet til de keramiske flisene som i århundrer har preget arkitekturen. Bosnia på sin side ble en muslimsk øy i et overveiende katolsk Europa. I nyere tid har begge land hatt smertelige erfaringer med diktatur og krig, erfaringer som bearbeides og får utløp gjennom kunsten. Tittelen House of Hades spiller på dette. Hades’ hus er den underverden der vi alle havner til slutt.
Som billedkunstnere representerer da Silva og Mesic et viktig tilskudd til den norske kulturen med en historisk og litterær referanseramme som er svært forskjellig fra vår. Kanskje kan deres bidrag føre til en refleksjon over det faktum at det egentlig er vi som er kulturelt perifere, og at de er bærere av det sentrale, allmenneuropeiske tankegodset."

Åpningstider tirsdag - søndag: 11 - 17.
Utstillingen står fram til 22. juni

Turid Gyllenhammar på Østlandsutstillingen

Turid Gyllenhammar, som gikk ut fra Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i fjor, deltar på årets østlandsutstilling. Jeg skulle selvfølgelig ha skrevet om dette for lenge siden, jeg hadde tenkt å vente til jeg hadde sett utstillingen, men jeg glemte hvor travel mai måned egentlig er.

Turid deltar med en seilinstallasjon. Hun broderer bilder og tekst på seilene, som så monteres i rommet. Her møter det tradisjonelt feminine håndarbeidet seilet, som vel må sies å forbindes med mer maskuline verdier; konkurranse, utferdstrang, reise. Om teknikken er tradisjonell og harmonisk, er teksten det ikke - den framstår ofte som urovekkende og som noe som står i motsetning til trådenes myke linjer. Jeg må legge til at jeg ikke har sett installasjonen på Østlandsutstillingen, så mine betrakninger om Turids arbeid er basert på hva jeg kjenner til av hennes arbeid fra før.



Selvfølgelig skal jeg se denne utstillingen, jeg vet bare ikke helt når. Men heldigvis er det flere muligheter, akkurat nå, og fram til 8. juni vises den i Galleri ØKS i Fredrikstad. Neste utstillingsåpning finner sted i Galleri Uldloftet, Fredfoss Kulturpark i Vestfossen, Øvre Eiker, søndag 15. juni. Siste utstillingssted på østlandet er Gjøvik Kunstgalleri, Kauffeldtgården, fra 30. august.

Bibbi har fått blogg

Bibbi Møllhausen, som jeg går sammen med på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, har opprettet blogg, "Bibbis bilder". Der vil det legges ut bilder og informasjon om både hva Bibbi driver med, men sikkert også litt om skolehunden Sara, som snart ikke er skolehund lenger, men bare kunstnerhund. Bildet over er fra utstillingen "Face-to-Face", som Bibbi hadde tidlligere i år.