Peter Esdaile i Sandefjord Kunstforening

.


Da jeg gikk første året på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, hadde vi Peter Esdaile som gjestelærer i monotypi, og for meg er det litt spesielt å se utstillingen til en kunstner jeg har kjennskap til på en annen måte enn gjennom litteratur og utstillinger.

På Peters hjemmeside kan man se flere av bildene hans, og etterhvert vil Sandefjord Kunstforening kanskje også oppdatere sin hjemmeside, sånn at man kan se hvor lenge utstillingen blir hengende, og at det ikke lenger er Karl Chilcott som stiller ut.
(En liten mail til kunstforeningen hjalp - siden er nå oppdatert, og det står, blant annet, at utstillingen varer fram til 5. oktober.)

Sandefjord Kunstforening har åpent onsdag - søndag kl 12 - 16.

Jeg har plassert min blogg i Sandefjord på bloggportalen Bloggurat!
.

Med blanke ark og fargestifter...

.


Jeg rydda i skolesakene mine, og nederst i en eske fant jeg fargeblyantene mine. Det er mulig at den plutselige lysten til å tegne henger sammen med ryddingen: det er vanskelig å rydde og tegne samtidig. I alle fall har jeg begynt på små tegninger, tegnet på grått papir, med blyant og fargeblyanter.


Med tanke på at jeg egentlig ikke tegner, var det overraskende morsomt, og jeg tror jeg kommer til å lage flere små tegninger etterhvert.
.

Det var en gang - Krakamarken

.
Sommeren 1997 var jeg på Krakamarken Naturkunstpark utenfor Randers. Alle kunstverkene var laget av naturmaterialer, og en del av konseptet var nettopp det å se endring når årstidene endret seg, og forvitringen som skjedde, både med verkene i seg selv og naturen rundt dem.

Billedhuggeren Jørn Rønnau stod bak ideen om Krakamarken, og han har også laget en bok om det. Kunsten er skapt på stedet, av råvarer fra naturen, og verkene forholdt seg til naturens krefter.


På det interaktive kartet kan man se hvordan det så ut på Krakamarken - for det finnes dessverre ikke mer. Et av verkene som fascinerte meg, var japaneren Kimio Tsuchiyas brente tre og steinen med inskripsjonen "I am still alive".

På Krakamarkens side finner man følgende sitat: "Ikke blot er det en stor oplevelse, der venter gæsten. Jeg er overbevist om at det er et sted, man vil vende tilbage til. Danmark er blevet rigere." -Kunstkritiker C. F. Garde, Århus Stiftstidende



Hadde Krakamarken fortsatt eksistert, er jeg ikke i tvil om at jeg ville reist tilbake. Og dessverre tror jeg Danmark ble fattigere da Krakamarken ikke var der mere.
.

Jeg kom til å tenke på Meret Becker...

... og jeg har tenkt ganske mye på henne de siste dagene. Jeg vet hvordan hun kom inn i hodet mitt: i min mp3 spiller bor Einstürzende Neubauten for tida, jeg hører på "Alles wieder offen", og den har ingen ting med Meret Becker å gjøre, men det har Stella Maris, som hun gjorde sammen med Neubauten en gang på 1990-tallet.

Helt uten å være i min mp3-spiller har den sneket seg inn i hodet mitt, og jeg tenker at jeg vil høre mer av Meret Becker, og det har jeg tenkt med ujevne mellomrom i mange år, uten at jeg har gjort noe med det.

Og jeg tenker at en annen grunn til at jeg tenker på Meret Becker, er at jeg akkurat har sett filmen "Mein Führer - Die wirklich wahrste Wahrheit über Adolf Hitler", der Becker spiller sekretær.

Og jeg tenker at denne gangen skal jeg gjøre alvor av det, jeg skal finne ut mer om Meret Becker, men ikke akkurat nå - akkurat nå skal jeg høre "Stella Maris" enda en gang.
.

Dobbel ukunst

Det finnes de som mener at hekling ikke er kunst nok. Andre mener at blomster ikke er kunst nok. Jeg hekler blomster for tida, og bedriver en slags dobbel ukunst.

Foreløpig prøver jeg meg fram, både når det gjelder materialer og montering, og jeg jobber smått og sakte. Tanken er at jeg etterhvert skal opp i størrelse, om jeg får dette til å fungere både når det gjelder det form og format.

Annelene jobber også med blomster og tråder, hun er mest opptatt av å dissekere dem akkurat nå. Og jeg synes det er fint å kjenne en jeg kan bedrive ukunst med....
.