tirsdag 6. september 2011

Som i et eventyr 1

.



- Jeg liker ikke skauen, skauen er ikke noe koselig, sa mormor. Hun er hundre år, og vokste opp med fortellinger om huldre og troll.

Etterhvert er vel skogen kanskje et av de tryggeste stedene man kan være, og andre steder har overtatt rollen som de skumle områdene, der man ikke vet hva man møter, og der farlige ting kan gjemme seg.

Tegning og collage på karduspapir.
.

søndag 21. august 2011

Strømpebuksebarna har fått søsken....

.




... så nå har de blitt en liten flokk.




Jeg vet fortsatt ikke hvordan de skal monteres til slutt, om de skal være fire og to, eller om alle skal være sammen. Det siste er sikkert best for barna.

Tegning og collage på karduspapir.
.

tirsdag 16. august 2011

Strømpebuksebarna

.


Jeg husker barndommens strømpebukser. De hadde ofte litt for lange bein, eller kanskje jeg hadde litt for korte. I alle fall samla de seg i støvlene, og var vanskelige å dra opp.
Noen klødde, men de måtte jeg i alle fall gå med, for de var ekstra varme.
Noen ganger gikk det hull på tærne, og da var det om å gjøre å plassere hullet under foten samtidig som jeg tok på skoen. Men heller et lite hull, enn en strømpebukse som var stoppet.

Disse barna er ikke helt ferdige, de er bare lagt sammen, ikke limt. Enda. Jeg tenker at de kanskje burde får et element til, men på den annen side: de ser så triste ut, at jeg lurer på om jeg må la dem være i fred.

Tegning og collage på karduspapir.
.

fredag 29. juli 2011

Sommerforelskelse: Kurt Schwitters

.




Da jeg sto foran disse collagene på Moderna Museet i Stockholm, hadde jeg problemer med å rive meg løs og gå videre. Gamle og gulnede, men så vakre og enkle. Jeg liker papir, og jeg liker at ting forandrer seg med alderen, og jeg liker gjenbruk. Her fikk jeg alt.




Kurt Schwitters (1887 - 1948) er det som har laget dem. For lenge siden. Av ting han fant. Schwitters bodde forresten i Norge i mange år.




Jeg har sett Schwitters før, på Henie Onstad. Og også da ble jeg fascinert. Men nå, nå ble jeg forelska...
.

onsdag 13. juli 2011

Moderna museet: Klara Lidén

.



 - Dette kunne vært arbeidsrommet ditt, sier mannen.
Jeg svarer at det kunne det ikke, mitt arbeidsrom er ikke så ryddig.
Vi er på Moderna museet i Stockholm, og ser en utstilling av Klara Lidén.

Konstruksjonen Unheimlich Manöver har hun skapt ved å tømme leiligheten sin for ting, og sette de sammen igjen, som et verk.



Mer om utstillingen, og Lidén, kan leses på museets side. Der er det også fotografier av bildene hun har laget ved å bygge opp plakater i lag på lag, som hun så har malt.

Utstillingen står til 9. oktober, og er vel verdt et besøk for den som befinner seg i Stockholm i denne perioden.
.

fredag 1. juli 2011

onsdag 29. juni 2011

Fra Stockholm: Mapplethorpe på Fotografiska

.

 På Fotografiska i Stockholm vises en utstilling med nesten 200 av Robert Mapplethorpes bilder.
Mapplethorpe (1946 - 1989) er regnet for å være en av forrige århundres mest betydningsfulle fotografer. På utstillingen vises et utvalg av hans bilder: blomster, portretter, nakne, muskuløse menn, og polaroidfotografier.

Jeg pleier sjelden å gå på utstilling med omviser, men akkurat nå passa det seg sånn at det var en gruppeomvisning akkurat mens jeg var der, så jeg hang meg på. Vanligvis er jeg utålmodig og ukonsentrert når det blir mye prat, men jeg holdt ut. Det mest morsomme var å se og høre på hva de andre besøkende på museet sa.




Omviseren fortalte om hvordan Mapplethorpe behandla både blomster og folk som objekter, som stilleben, og at han var opptatt av å finne de perfekte gråtonene. Unntaket var bildene av Patti Smith, som han var samboer med fra 1967, bl.a. på Chelsea Hotel.
- Han var for sart til å jobbe, sier hun, han måtte konsentrere seg om kunsten, mens Patti Smith jobbet.
Og jeg tenker på Piss Factory, min favorittlåt av Patti Smith, og tenker at han selvfølgelig heller ville jobbe med kunst, og at det ville sikkert hun også....

- Her inne blir mange sjokkerte, her er det mange mannlige peniser, sa omviseren da hun skulle vise fram bl.a. polaroidene med sex-motiv.
Jeg ble ikke sjokkert, jeg lurte mest på hvorfor hun sa mannlig penis, jeg mener, finnes det andre? I så fall ville jeg gjerne vite hva og hvor, men jeg spurte ikke.
- Dette er ikke sjokkerende, det er vakkert, fordi det er kunst, sa en av damene om Mapplethorpes selvportrett, der han har en pisk festet i rumpa, og omviseren sa at det var viktig for henne at modellene gjorde dette frivillig og ikke fikk betalt.
- Fikk de ikke betalt en gang, tenkte jeg, og her henger de, med berømte kjønnsorganer. Jeg syntes også det var vakkert, og tenker at det ikke er sjokkerende, nettopp fordi det er så vakkert, og fordi vi har sett det før.
Det var mange ting jeg hadde lyst til å snakke om, men ikke med de som var der, men over et glass vin, med folk jeg kjenner. Om hva som må til for å sjokkere, om det er noe mål å sjokkere, om det er dumt når ting blir for vakre, stopper det diskusjonen? Godtar vi sex-bilder om de er vakre, tatt av en ordentlig fotograf, men fordømmer akkurat det samme om det er glansa porno? Selv om det skulle vise seg at modellene var ved sine fulle fem, og gjorde det frivillig? Og fikk betalt. Sånne ting ville jeg snakke om.

Jeg så blomster og portretter, og mannlige peniser. Og jeg som pleier å bli utålmodig på fotoutstillinger og ikke har noe å si, kjedet meg ikke et eneste minutt.




Og som vanlig ble jeg veldig glad av å se Louise Bourgeois.
.

tirsdag 24. mai 2011

Jeg leker på kafé 1

.
Jeg liker å flytte på ting, og jeg liker å legge ting der de egentlig ikke hører hjemme. Det henger sikkert sammen med at jeg er en veldig rotete person, og alltid legger ting der de ikke hører hjemme....


 Jeg har en veldig hyggelig stamkafé, der jeg får kaffen akkurat som jeg vil ha den, og der kafeverten er snill selv om jeg roter. Så snill er han, at jeg har fått lov til å leke på den ene veggen, med dametapeten.


.

søndag 17. april 2011

Englebarn

.



Nå er det vel ikke akkurat engler jeg driver mest med, ikke på noen måte. Men av og til finner man noe man bare må klippe og lime litt på....
.

fredag 8. april 2011

Tørke

.


Tørke, rett og slett. I hodet. Men ikke i fingrene. De hekler. Men kunst blir det ikke.
.