Hunder og sånn

.


Jeg har hengt opp flere av hundebildene mine, både chihuahuaer og bullterriere i den bittelille såpebutikken min i Sandefjord. Der, hos "Skum - såper og sånn" i Bakgården, kommer de til å henge i hele sommer. Det er rart å se dem hengt opp i en helt annen sammenheng enn det jeg er vant til å se, særlig chihuahuaene, men også bullterrierne, som til nå bare har vært hjemme på arbeidsrommet mitt. "Skum" har åpent hver fredag og lørdag.
.

Å se på unger som ser....

Jeg er ikke så veldig glad i å snakke om tingene jeg holder på med, i alle fall ikke om det innebærer å si noe om hva jeg tenkte og følte da jeg laget det - som betrakter liker jeg best å få se på ting i fred, og å la verket få sin egen mening uten at kunstneren legger føringer for hva jeg skal se - sånn vil jeg aller helst at man skal betrakte mine ting også.

Da jeg studerte historie hadde jeg en flott gammel foreleser, Torfinn Tobiassen, som en gang fikk spørsmål fra en av mine medstudenter om hva forfatteren av et skrift fra 1300-tallet egentlig mente. Foreleseren min svarte at han ganske ofte likte å lese det som stod der først, før han leita etter noe mer. "Jeg pleier nå helst å lese det som står der", sa han. Akkurat det har jeg aldri glemt.

Jeg har sittet på mange forelesninger og hørt medstudenter tolke inn sine egne historier, kunnskaper og fordommer i bilder. Og det er klart at det er lett for oss å gjøre akkurat det. Når noen gjør det med ting jeg har skapt, kjennes det av og til helt feil ut for meg. I sånne sammenhenger tenker jeg ofte på Torfinn Tobiassen...

En av tingene jeg liker godt med unger, er at de ofte møter ting på en måte jeg skjønner noe av. Sånn som disse guttene, som stoppa opp foran hjernene mine, og så det som for meg er helt åpenbart - at dette handler om å finne veien og om labyrinter, og mon tro om hunden skal til øyet, eller om den skal til hustegningen? De satt der lenge, først to, så kom de andre etterpå. De laget historier, og diskuterte. Og jeg var så heldig at jeg fikk lytte. Og jeg var så heldig at det var mine ting de valgte å stoppe så lenge ved....

.

Hundre hunder

.




Fram til for få dager siden lå de over hundre hundene jeg har malt i hauger. Nå er de montert på vegg og er en del av min aller siste utstilling ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, Åpen skole som pågår denne helgen.

Her er de montert ti både i bredden og i høyden, det var det som passet best til den veggen jeg hadde tilgjengelig. Når man ser chihuahuaene en og en er de ganske søte og uskyldige. Sammen blir de litt mer insektsaktige, som om de står klare til å krype og kravle over det som kommer i deres vei. Hver av dem måler 20 x 20 cm, tilsammen fyller de ca 220 x 220 cm.

For meg, som har jobbet med dem ganske lenge, var det fint å endelig få se dem samlet, og jeg gleder meg til å montere dem på andre måter, i andre rom. Nå henger de i en smal gang, og er det første man ser når man åpner ei dør - det er mektig og overraskende. Dessverre fører døra og den smale gangen til at fotoforholda er elendige, i alle fall for en som ikke har brukt kunstutdanninga si til å spesialisere seg på foto...

.

Bittesmå mennesker og snegler som kunst

Jeg lar meg veldig lett fascinere av små ting. Bittesmå gravemaskiner, for eksempel, en dag vil jeg sitte i en bitteliten gravemaskin bare for å lage hull i verden. Og små mennesker og dyr - det er ikke helt uten grunn at miniatyrsoldater og chihuahuaer er noe jeg har jobbet mye med i mine år ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt.

En som virkelig fascinerer meg i måten å jobbe med miniatyrer på, er Slinkachu med sitt prosjekt Little People. Små miniatyrer blir malt og satt ut i verden. De miniatyrene har jeg fulgt med på en stund, men det var ikke før nylig jeg ble klar over Slinkachus snegleprosjekt - "Inner City Snail - a slow moving street art project."

Og som han sier på siden sin: No snails were harmed, they just had their homes vandalised.

Flere miniatyrer kan du se her.

.

Åpen skole på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt

Torsdag 12., samt lørdag 14. og søndag 15. juni, er det igjen klart for åpen skole ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum.

For meg er det den siste skoleutstillingen jeg skal delta på, mine tre år ved skolen er straks over. Onsdag hengte jeg 100 chihuahuaer på veggen - det var rart og fint å se dem samla for første gang.

Nå gjenstår det finpuss på veggen og rydding på plassen min - de som kjenner meg skjønner at jeg har en stor jobb foran meg til uka...

Dersom noen vurderer et annerledes skoleår til neste år, for eksempel på en kunstskole, er dette en fin anledning til å se hvor variert vi jobber ved dtk, og å høre litt om skolen fra nåværende elever.

Velkommen til åpen skole!

Kari Angvik

Fram til jul gikk jeg sammen med Kari Angvik på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, der vi satt på samme rom. I desember var hun ferdig med sine tre år ved skolen, og jeg må innrømme at jeg syntes det var veldig trist da hun sluttet.

Nå har Kari fått seg en blogg, der man kan se noen av hennes arbeider, blant annet dette CoBrA-inspirerte bildet.

.

En kvadratmeter chihuahua

Det nærmer seg veldig slutten på mine tre år ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt. Med åpningen av avgangsutstillingen i forrige uke, snek det seg en liten tomhet inn i hodet mitt; hva nå? Etter å ha jobbet intenst mot noe, ble det bare helt rolig. Soldatinstallasjonen min er nok helt ferdig, etter over et års arbeid og modning.

Det som ikke er helt ferdig, er chihuahuaene - selv om de nok også nærmer seg en avslutning. Jeg har malt over hundre av dem i 20 x 20 cm størrelse, og flere samlet i ruter på store lerreter, der hver rute og hund fortsatt var 20 x 20 cm. Nå har jeg også prøvd å gå opp i format, og har malt noen på 1 x 1 meters lerreter.

En kvadratmeter chihuahua er ganske mye hund, og noe som i utgangspunktet er smått og søtt får et monsteraktig preg. Akkurat det er ganske fascinerende, så det blir nok noen flere hunder før jeg gir meg.

Så får vi se - det er mange dyr i arken, og mange små ting jeg kan samle på ...

.